Vi har sannsynligvis bare sett starten innen immunterapi

I november setter hele verden et  Lungekreft er verdens vanligste kreftsykdom, og på verdensbasis rammes 1,5 millioner mennesker av sykdommen hvert år. Ifølge data fra Kreftregisteret rammes over 3000 personer årlig i Norge, noe som gjør dette til den tredje mest vanlige kreftformen. 

- Det er en nedgang i røykeforekomst i Norge, men fremdeles en økning i antallet som får Spesielt blant kvinner har det vært en stor økning de siste 30 årene. Vi regner med at tallet på personer som rammes vil øke til 3700 personer årlig om noen år, og for bare 10 til 15 år siden var tallet 2500 årlig. Så det har vært en markant økning. Nå er det også omtrent akkurat like mange menn som kvinner som rammes – før var dette en typisk mannesykdom, men nå er det i stor grad også en kvinnesykdom, sier Brustugun. 

Han forteller at mens det tidligere var mange som fikk diagnosen lungekreft, var det få som levde med sykdommen, fordi overlevelsen var dårlig og kort. Nå er det en betydelig andel av pasientene som lever lenge og antallet som lever med diagnosen øker veldig. Nå er det mellom 8-9000 personer som har hatt en lungekreftdiagnose og som fortsatt lever, forteller Brustugun.

- De aller fleste som får lungekreft har røyka i større eller mindre grad, men det er også en ganske stor andel som aldri har røyka i det hele tatt, samt en ganske stor andel som har sluttet å røyke for 10-15 år siden, men som likevel har en økt risiko for å få lungekreft. Det er nå en økning i antall kvinner som aldri har røykt som får lungekreft. Årsaken til dette vet vi ikke så mye om, men det er jo andre eksterne påvirkning luftforurensning som kan være årsak, sier han. 

Brustugun har flere tiårs erfaring med behandling av lungekreft, og er en anerkjent internasjonal ekspert på området. Han har fulgt fagfeltet siden den gangen det var begrensede behandlingsmuligheter helt frem til i dag, der blant annet immunterapi har forandret måten sykdommen behandles på. 

- Det er større grunn til å være optimist nå, enn bare for noen får år siden. Det er ikke gitt at selv om man har fått lungekreft så er prognosen ekstremt dårlig og døden nært forestående. Mange lever lenge med sykdommen, og den andelen øker. Det er klart det er en alvorlig sykdom og en dramatisk beskjed å både gi og få, sier han. 

Brustugun forteller at en av grunnene til at det er mer grunn til å være optimist nå enn tidligere, er at flere diagnostiseres tidligere og behandlingen for sykdommen har blitt bedre. 

- Det er en større andel som oppdages i et tidlig stadium, og det gjør at muligheten for varig effekt av behandlingen er større. I tillegg har vi betydelig bedre behandlingsalternativer også for de med mer langtkommen sykdom. Både og målrettet behandling har vist seg å ha veldig god effekt hos mange pasienter, sier han.

Det finne Småcellet lungekreft og ikke-småcellet lungekreft. 

-  For de som får ikke-småcellet lungekreft – og det er en stor gruppe, rundt 85 prosent av pasientene har denne formen, kan alle nå behandles med immunterapi sammen med cellegift. I tillegg har noen spesielle mutasjoner som kan behandles med målrettet behandling. Det gjelder de som får diagnostisert ikke-småcellet lungekreft og i tillegg har hovedundergruppen som kalles adenokarsinom. Alle de skal nå testes for ulike mutasjoner i svulsten. Dersom man finner en spesiell mutasjon kan det være aktuelt å behandle direkte mot den. Da er det en behandling som virker akkurat mot den mutasjonen, men ikke mot andre varianter eller vanlig lungekreft, så man tilpasser behandlingen til den enkelte personens genetiske status i svulsten. Det er det som ofte blir omtalt som persontilpasset medisin, sier Brustugun. 

Han forteller at for å forebygge lungekreft er det en ting som gjelder: Ikke røyke. All røyking, inkludert av-og-til røyking eller såkalt festrøyking, har betydning for risikoen for lungekreft. I tillegg er det viktig å oppdage kreften tidlig. Brustugun er håpefull når det gjelder fremtidens behandling av sykdommen. 

- Det er mange ting som gjør at man kan være håpefull nå. Dette med er noe vi sannsynligvis bare har sett starten av. Det er bare noen få år vi har hatt mulighet til å tilby dette, og det er et angrepspunkt vi har lært oss å bruke. Det samme gjelder målrettet behandling, at man får mulighet til å teste flere pasienter for et større antall mutasjoner. Forhåpentligvis vil også effekten av at røykeforekomsten går ned gjøre at færre rammes av sykdommen, men selv om man fjerner all røyking i samfunnet antar mat at lungekreft vil være den syvende hyppigste kreftformen i Norge, sier Brustugun.