Oftalmologi

Netthinnesykdom er et betydelig folkehelseproblem som nå påvirker flere av oss enn noen gang før. Andelen av befolkningen som er over 60 år, er stadig økende. Antallet mennesker som lever med to av de viktigste årsakene til synstap - neovaskulær (våt) aldersrelatert makuladegenerasjon (nAMD) og diabetisk makulært ødem (DME) – vil derfor kunne øke i tiden fremover som kan føre til økt press på helsevesenet. (3)

AMD  er en øyesykdom der den gule flekken (makula) sentralt i netthinnen er svekket.  Makula er den sentrale delen av netthinnen, og er ansvarlig for vårt skarpeste syn. AMD  omtales derfor som en svekkelse av skarpsynet. Skarpsynet brukes til å lese, kjøre bil, gjenkjenne ansikter eller farger og se objekter i finere detaljer. Sykdommen starter med tørr AMD. Tørr makuladegenerasjon er den vanligste formen for denne øyesykdommen. Tørr AMD kan gå over i en såkalt våt form, våt AMD.(3-4)

Prosessen fra tørr til våt foregår vanligvis svært langsomt. Våt AMD er en vanlig årsak til synstap blant personer i alderen 60 år og over. Jo mer våt AMD utvikler seg, desto større blir synstapet. Dette er en kronisk sykdom som trenger langtidsbehandling.Makuladegenerasjon oppstår fordi unormale blodårer vokser i makula (den sentrale delen av netthinnen). Unormale blodårer kan blø og lekke væske bak i øyet. Dette fører til hevelse i netthinnen (det lysfølsomme laget bak i øyet) og synstap. Våt AMD kan påvirke ett øye eller begge, men påvirker bare den sentrale delen av synet. (3-4)

Ved den våte formen kan symptomer være (5) : 

• Tåket eller forvrengt syn – slik som at rette linjer fremstår som bølgete.

• Ting fremstår i feil form eller størrelse.

• Farger virker mindre sterke.

• Et mørkt, tomt område midt i synsfeltet.

• Vansker med å lese, kjøre bil, se på tv, eller å gjøre andre daglige gjøremål.

Ved mistanke om AMD vil øyelegen eller en optiker undersøke netthinnen din.(6) 

Den tørre formen kan oppdages enkelt. Ved mistanke om våt AMD undersøkes netthinnen vanligvis med et spesielt kamera, som skanner netthinnen og oppdager væske i makula.

Den våte formen for AMD kan behandles med injeksjoner. Hensikten med behandlingen er å bremse ytterligere tap av skarpsynet og redusere fremvekst av nye blodårer. (3)

Diabetisk retinopati er en netthinnesykdom forårsaket av diabetes.

Dette gir i tidlige faser få eller ingen symptomer. Det er derfor viktig med regelmessige øyekontroller ved diabetes for å oppdage endringer.  Risikoen for å få retinopati øker med sykdommens varighet og ved ukontrollert blodsukker over tid. Personer med diabetes som har høyt blodsukkernivå (glukose) over lang tid, kan utvikle diabetisk makulaødem (DME). DME oppstår fordi blodårer i netthinnen (det lysfølsomme laget bak i øyet) skades. Disse blodårene kan lekke væske inn i øyet og føre til hevelse i makula (den sentrale delen av netthinnen) og synstap. DME er den viktigste årsaken til synstap hos personer med diabetes.  (7-9)  

Les mer om diabetes på Levmeddiabetes.no

Tomt område eller mørke flekker kan oppstå i synsfeltet.(5) 

• Farger kan fremstå som matte eller falmede.

• Tåkesyn eller bølgete syn.

• Objekter kan endre form eller størrelse.

• Å se i sterkt eller skarpt lys kan være vanskelig.

• Å lese eller kjøre bil kan være vanskelig.

Det er mulig å forebygge diabetisk retinopati gjennom blant annet å holde blodsukkeret mest mulig innenfor anbefalte mål, slutte å røyke ettersom røyking gir dårligere blodsirkulasjon også i øyet og å jevnlig sjekke øynene hos en spesialist.

Laserbehandling er en effektiv behandling for diabetisk retinopati og kan hjelpe å forhindre at netthinneforandringer blir verre. Det er også mulig å behandle med injeksjoner. Hensikten med behandlingen er å bremse ytterligere tap av skarpsynet og redusere fremvekst av nye blodårer. (8,9) 

Plutselig smertefritt tåkesyn eller synstap i deler av eller hele det ene øyet. (5)

• Mørke flekker, små krusninger eller linjer i synsfeltet.

• Farger kan virke matte eller falmede.

• Synet kan være uklart eller bølgete.

• Å lese eller kjøre bil kan være vanskelig.

RVO behandles med injeksjoner og i noen tilfeller laserbehandling. Hensikten med behandlingen er å bremse ytterligere tap av synet (10).